Burzum - Havamål 1. Augo du bruke f�r inn du gjeng, i kot og i kr�om, i kot og i krokom. For d'er uvisst � vita kvar uvener sit f�re din fot. 2. S�l den som gjev! Gjest er inn komen, kvar finn han sess �t seg? Br� vert den som p� brandom skal sitja og f�re �rend fram. 3. Eld han tarv som inn er komen og om kne kulsar. Til mat og klede den mann hev trong som hev i fjell fari. 4. Vatn og handduk han ventar � f�, n�r til bords han vert beden. Syn godlaget fram, s� greileg du kan, med ord og attbeding. 5. Vit han tarv som vidt skal fara; d'er mangt heime h�veleg. Til bisn han vert som vet for lite, n�r han sit med kloke folk saman. 6. Av sin eigen klokskap kyte ingen, men ver h�v r i hug. N�r du gl�gg og tagal i gardane sviv, du kjem ikkje br�tt i beit. 7. Grannvar mann, til gjestebod komen, teier med andre talar. Lyder med �yro og med augo skodar, veltenkt og f�re var. 8. S�l er den som seg mun vinne fagre ord av folk. End� det er ymist med det du eig i annan manns barm. 9. S�l er den som sj�lv mun eige livsens hugnad og heider. For ofte hev menn ille r�der aust or barmen hj� andre. 10. Betre byrdi du ber kje i bakken enn mannevit mykje. D'er betre enn gull i framand gard; vit er vesalmans tr�yst. 11. Betre byrdi du ber kje i bakken enn mannevit mykje. Med l�kare niste du legg kje i veg enn ovdrykkje med �l. 12. Inkje s� godt som godt dei seier er �l for manne-�tt. Di meir du drikk, di mindre vit mun du i hausen hava. 13. Gl�ymsle-hegren over gildet sit, han maktstel mange. I fj�rene hans eg fjetra vart i garden hj� Gunnl�d. 14. �ren vart eg og ovdrukken hj� den frode Fjalar. Best er gildet, gjeng du ut att heil i sinn og sans. 15. Klok og tagal skal kongsson vera, fr�kleg gange han fram. Gladv�r og fj�g kvar gut skal svive til sin d�yande dag. 16. Ein stakkar tykkjest han st�tt m� leva, n�r han strid mun sky. Men alderdomen gjev ingen mann fred, om spjut honom sparde. 17. Kopen glanar n�r til gilde han kjem, fumlar f�men og mullar. S� snart han ein slurk av skjenken f�r, d� utan stans han sullar. 18. Han eine veit, som vide reiser og om mellom folk hev fari, kor vel sin hug han held i taum, kvar som veit kva vit er. 19. Spar ikkje mj�den, men med m�te du drikk; sei det som tarvst eller tei! Ikkje nokon neise deg kan for du tidleg vil kvile om kveld. 20. Ov-etar, om han ikkje seg sansar, et seg heilt i hel. Mang ein tull vert for magen sin til l�tt mellom kloke karar. 21. B�lingen veit n�r fr� beite han skal koma heim om kveld. Men ovn�yta, ho aldri veit � h�ve mage-m�l. 22. Vesal-mannen og meinkroken alltid lastar og ler. Ikkje han veit det han vita turvte: han sj�lv hev last og lyte. 23. Vitlaus mann vaker all natti tenkjer b�de opp og ut. Han er tr�ytt og mod n�r morgonen kjem, og alt er flokut som f�r. 24. Vanklok mann trur vel om alle som hugblidt mun helse. Ikkje han ser at dei snaror legg han, n�r han sit med kloke saman. 25. Vanklok mann trur vel om alle som hugblidt mun helse. Det ser han fyrst n�r til tings han kjem: av frendar eig han f�. 26. Vanklok mann veit alt, han trur, der mellom bergi han bur. Men n�r framandfolk honom finn, r�dlaus r�ynest han d�. 27. Vanklok mann som vankar ute, det er tryggast han teier. At lite han veit, det varest ingen, utan for mykje han m�ler. 28. Frod den tykkjest som frega kan og sj�lv etkvart seia. Ikkje nokon av l�yner det som ut er f�rt mellom folk. 29. Ovn�gdi m�ler den som aldri teier, bort i hyr og heim. Ei radm�lt tunge som l�kt er t�ymd ofte seg ugodt gjel. 30. Til narr skal ingen ein annan hava, om p� gjesting han gjeng. Ofte trur seg klok den inkje vert spurd, n�r trygt i ro han ruggar. 31. Tykkjest gjest klok som tek til sprangs, n�r i gilde han gjest hev h�dt. Han veit ikkje fullvel, den som flirer i laget, om han ikkje range folk r�kar. 32. Mange gode grannar du finn som alltid m� antrast i gilde. Opphav gjerest til �vleg strid, n�r gjest er rang imot gjest. 33. Ein dugleg �bit skal du eta jamleg, n�r du p� gjesting vil gange. D� slepp du sitja svolten og kei, s� du maktar lite � m�le. 34. Omveg er jamt til utrygg ven, om midt i bygdi han bur. Men beinvegar gjeng til den gode venen, om han er langt av lei. 35. Gange skal du, gjest ei vere alltid p� einom stad. Ljuv vert lei som lenge sit kyrr p� annans krakk. 36. Eit lite bu er betre enn inkje, heime er kvar mann herre. Hev du geiter to og ein tausperra sal, d� tarv du ikkje tigge. 37. Eit lite bu er betre enn inkje, heime er kvar mann herre. Hjarta bl�der n�r beda du skal om mat til kvart eit m�l. 38. V�pni sine skal mann p� vollen ikkje gange eit fet ifr�. Uvisst er � vita n�r p�� vegom ute det sp�rjast kan etter spjut. 39. Ingen s� gjevmild og gjestmild eg fann, han tok ikkje g�vor og takka. Eller s� gjev-s�l med godset sitt, han ei lika med l�n du takka. 40. Eigni di, som du avla deg hev, treng du kje spara for deg sj�lv. Tidt til leie folk gjeng det til ljuve var tenkt, m�ngt verre gjeng enn ein vonar. 41. Med v�pen og klede skal vener g�vast, det vert p� dei sj�lve synt. Likt gjevande lengst er vener, om elles alt seg lagar. 42. Venen sin skal ein vera ven og l�ne g�ve med g�ve. Til l�tt skal mann med l�tt svara og m�te ljuging med lygn. 43. Venen sin skal ein vera ven, honom og hans ven. Men med uvens ven venskap halde h�ver kje fagna folk. 44. Veit du ein ven som vel du trur, og du hj� han fagnad vil f�: gjev han heile din hug og g�va ei spar, far og finn han ofte. 45. Veit du ein annan som ille du trur, og du fagnad vil likevel f�: du fagert m�le, men falskt tenkje, og ljuging m�te med lygn. 46. >Eit ord til om den som ille du trur og ikkje kan lit til leggje: le skal du med han og l�st vera ven; lik vere g�ve og l�n. 47. Ung var eg fordom, eg einsaman f�r, vegvill d� eg vart. Rik eg tottest n�r eg r�ka einkvar; mann er manns gaman. 48. Milde, modige menn lever best, dei el seg sjeldan sut. For alt ottast udjerv dreng, gjerug gryler n�r han f�r. 49. Kledi mine kasta eg til tremenn to p� voll. Kaute karar med kledi dei vart, neist vert naken mann. 50. Turkar toll som i tunet stend, det hjelp' korkje bork eller bar. S� er kvar mann som kj�rleik vantar, kvi skal han lenge leva! 51. Heitar' enn eld brenn hj� ille vener fagnad i fem dagar. Men det sloknar n�r den sjette kjem, d� all venskap versnar. 52. Ikkje tarv g�vor s� gilde vera, ein ofte fangar lov for lite. med ein liten braudleiv og l�ta i staupet eg fekk meg ein felage. 53. Brand brenn av brand til brunnen han er, loge kveikjest av loge. Ved r�dor ein mann med menn vert kjend, hen vert dott ved � d�lja seg byrg. 54. Grunne sj�ar og grunne sandar, og d'er grunt i hugen hj� mange. Du ingen stad alle jamkloke finn; all stad er det b�e slagi. 55. M�teleg klok kvar mann vere; ovklok vere han ikkje. For sjeldan er hugnad i hjarta � finne hj� honom som ovklok er. 56. M�teleg klok kvar mann vere; ovklok vere han ikkje. Lettast er livet � leva for den som vel noko veit. 57. M�teleg klok kvar mann vere; ovklok vere han ikkje. Sin lagnad ingen �ygne f�re�t, d� er han s�last i sinn. 58. I otta du rise vil du rikdom taka, og vil du folk felle. Sjeldan liggjande ulv lammekj�t f�r, eller sovande mann siger. 59. I otta du rise hev du onnfolk f�, og gange og garden din vitje. Mangt �yder mann som om morgonen s�v; rask er halvveges rik. 60. M�l p� turrved og tekkjenever lyt mang-mannen vita; kor stor ein ved-kost som vara kan heile halve �ret. 61. Tvegen og mett ride mannen til tings, om han og klent er kledd. Korkje brok eller skor skjemmer nokon, og heller ikkje hesten, om han er l�k. 62. Kurer og sturer, til sj�en komen, �rn ved utgamle hav. Slik er den mann mellom mange folk som eig frendar f�e. 63. Frega og tala den frode skal, om vis han heite vil. Det ein veit, er utrygt hj� to; det tri veit om, det veit alle. 64. Makti si m� ein mann med vit hovsamt og h�veleg bruke. Jamt han det finn n�r hj� fr�kne han kjem, at ingen er aller best. 65. Aktsam og gl�gg ein alltid skal vera og varsam i venelag. Dei ordi som du til andre seier, f�r tidt du trega s�rt. 66. Mykje for snart mangstad kom eg, sumstad kom eg for seint. �l var drukki, ubrygt sumstad, sjeldan kjem lei til lags. 67. Stundom til bords dei bedi meg hadde, om eg ikkje trong mat til m�ls; eller to kj�tl�r hekk hj� den trugne venen, der eg eitt hadde eti. 68. Eld p� �ren og sol p� eng er best for mannsens born, helsa si � hava heil og lytelaust � leva. 69. End� ver kje vonlaus om hu veiknar, helsa; sume av s�ner f�r s�le, sume av frendar, sume av fe-eign, sume av velgjort verk. 70. Betre � leva enn livlaus vera, kvik f�r alltid ku. B�l for rikmannen brenne eg s�g, lik f�re d�ri l�g. 71. Er du halt, kan du ride, handlaus gj�te, er du dauv, kan du duga i strid. Blind er betre enn brend � vera; daud mun ein lite duga. 72. Son er kj�rfengd, om seint komen, etter faren f�r. Sjeldan bautasteinar n�r brauti stend, utan frendar fekk dei reist. 73. Av to i ein her er tunga hovuds bane. Fram or kvar ei kufte kan det krjupe ei hand. 74. Den prisar natti som nista si trur, stutte er skips r�r; hastig er haustnatti; p� fem dagar er det s� ymist med v�ret, og end� meir p� ein m�nad. 75. Aldri han trur det, som ikkje det veit, kor folk vert galne for gull. Ein er rik og ein annan fattig, legg det kje honom til last. 76. D�yr fe; d�yr frendar; d�yr sj�lv det same. Men ordet om deg aldri d�yr vinn du eit gjetord gj�vt. 77. D�yr fe; d�yr frendar; d�yr sj�lv det same. Eg veit eitt som aldri d�yr, dom om daudan kvar. 78. Eg s�g fulle grindar hj� Fitjung-s�nom, no ber dei sekk og stav. Rikdomen er som ein augneblink, du f�r kje meir vinglut ven. 79. Hj� f�vis mann, om han fe seg vinn og ynde og elsk hj� kvende, byrgskapen veks, men vitet hans ikkje, og ovmodet aukar drjugt. 80. Sant det r�ynest som i runer er sagt, dei fr� h�gdi runne, som gudemakter gav og som stor-tul skar, trygt hev det han som kan teia. 81. Om kveld skal du dagen rose, kona n�r ho brend er, gjenta n�r ho gift er, geiren n�r han r�ynd er, is n�r du over kjem, �l n�r det drukki er. 82. I stilla skal du sj�en ro, skog i vind felle, med m�y i m�rker svalle; mange er dagsens augo. Skip skal fram skride, skjold skal live, sverd gjev kvasse hogg, kyssar gjev m�yi. 83. Ved elden �l du drikke, og p� is du skride, merri mager kj�pe og m�rke sverd, hest du heime feite, og hund p� garden. 84. P� m�yar-ord er uvisst � lite og p� det som kvendi kved. For p� kvervande hjul deira hjarto var skjapte, brigd i brjost var lagd. 85. [Aldri ein tru:] Brestande boge, brennande loge, gapande ulv, galande kr�ke, rjotande svin, rotlaust tre, svellande v�g, sjodande kjel, 86. Fljugande flein, fallande b�re, ein-natt is, orm ringlagd, brur-ord under breidsla, brote sverd, leikande bj�rn eller barnet til ein konge, 87. Sjukan kalv, sj�lvr�den tr�l, volve som hugstel, val nyleg felt. 88. Tru ikkje �ker, som tidleg er s�dd, og ikkje som for snart. For �kren r�der v�r, og for sonen vit; det uvist med b�e er. 89. Broder-bane, bortp� brauti m�tt, halvbrunni hus, hesten spreke - f�fengd er fole, om fot brotnar -, s� trygg vere ingen at han trur p� dette. 90. S� er dros i hugen, ho som dulram leikar, som ut skal �yk k�yre p� isen h�le - tidig tvivetring, tamd med m�te - eller i stormen stride styrelaust beite, eller som om halten p� h�gfjell skulle hente reinen. 91. No berrleg eg m�ler, for b�e eg kjenner, bragd hj� gutom �g bur. Fagraste talen hev falskaste meining, og klokaste drosi vert d�ra. 92. Fint du tale og fager gjeve, vil gjerne ei gjente du vinne, og venleik lova hj� ljose m�y; han f�r som kan fri. 93. For elskhugen din ingen mann skal gjeva deg last og lyte. Ofte klok mann fell, der f�mingen stend, for eit ovfagert andlet. 94. Aldri du leggje andre til last det som mang ein mann hender. Kor klok ein er, han kan verte d�ra n�r kj�rleik kjem og maktstel. 95. Hugen veit berre kva som bur hjarta n�r, sj�lv f�r ein kjenne det svid. D'er hugsotti verste for ein vitug mann, n�r ikkje med noko han uner. 96. Mang ei god m�y, det merke du kan, sviksam er imot sveinar. Eg r�yne det fekk, d� den r�dkloke drosi eg freista l�ynsk � lokke. Hardt meg h�dde den hugstore m�yi, og ikkje det vivet eg vann. 97. Det eg r�ynde, d� i r�yri eg sat og drosi hugen drog. Liv og lyst var den ljuve m�y meg, end� eg aldri ho fekk. 98. P� bolsterkvile Billings m�y eg solbjart fann i svevn. Jarls vyrdnad lite verd meg tottest, skulle eg m�yi misse. 99. "Heller mot kveld du kome, Odin, om du vil med m�yi m�le. Ille det vart om andre munde slik skam f� sj�." 100. Attende eg gjekk med elskhugs voner, var reint fr� samling og sans. Trudde eg d� s� tryggleg eige heile hugen til m�yi. 101. Andre gongen gjekk eg til ho, d� var vaktfolki vakne. Me brennande ljos og borne kyndlar dei vettervegen meg viste. 102. Ut mot morgon att eg kom, d� var salsvakti sovna. P� lega, der f�r den fagre sov, l�g no ei bikkje i band. 103. V�r gj�v imot gjest og glad ver heime, alltid vis og varsam; minnug og m�lvis, vil du mangklok heite; ber gode gjetord fram. Ein f�ming me kallar den som f�tt kan tala, slikt er vesalmanns vit. 104. Jotungubben eg fann, er no attende komen, der f� ting eg teiande fekk. Med mange ord eg mykje til gagn vann meg i Suttungs salar. 105. Gunnl�d meg gav p� gullstolen drykk av den m�te mj�d. Vesal l�n let eg ho f�. Jo gav meg trygt si tru, ho gav meg heile sin hug. 106. Rata-tonni rudde meg eg, hardt grjot ho gnog. Over og under var jotunvegar, d� gjekk det p� livet laust. 107. Det vene eg vann eg vel hev n�ti, lite den vise vantar, di at no Odrere opp er komen midt i Midgards heim. 108. Uvisst � vita om eg end� var komen or jotungarden ut, om ikkje Gunnl�d, det gode kvendet, hadde vorti min s�le ven. 109. Andre dagen av gjekk rimtussar til � sp�rja r�d av H�r i Halli til H�r; etter Bolverk dei spurde, om han var berga hj� gudom, eller Suttung hadde slegi han ned. 110. Ein eid d� svor Odin p� ringen, kven kan hans trygdem�l tru? Suttung han sveik for skaldedrykken, og Gunnl�d s�rt han gr�tte. 111. Tid er � tala fr� tule-stolen attmed Urdarbrunnen. S�g eg og tagde, s�g eg og tenkte, lydde p� manna m�l. Om runer dei tala og om tyding d�mde attmed H�vahalli, i H�vahalli eg h�yrde seia s�: 112. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: ris ikkje om natt, utan p� njosn du er, eller ut for deg sj�lv du skal. 113. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: hj� trollkunnig kvende kvile du aldri, s� ho i famn deg f�r. 114. Ho det evlar at du ikkje h�ttar tings eller konungs krav. Mat gjev deg mothug og menns gaman, du legg deg sorgfull te sova. 115. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: annan manns kone aldri du skal deg f�re til frilleviv. 116. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: om p� fjell eller fjord � fara deg lyster, hav niste med deg til n�yes. 117. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: eit illmenne du aldri late di vanheppe vita. Av ille menn aldri like du vinn for godhug du viste. 118. Hovudet misse ein mann eg s�g ved ord av ilt kvende. Svikfull tunge tok honom livet, og ikkje for sann sak. 119. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: hev du ein ven som vel du trur, far d� og finn han tidt; for med ris gror til og med h�gt gras ein veg der ingen vankar. 120. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: god mann finn deg til gamans tale, og mildskap deg l�r med du lever. 121. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: med venen din ver du aldri den fyrste til lag � l�yse. Sorg et hjarta, om ingen du hev som du seia kan heile din hug. 122. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: ord skifte aldri du skal med ein uvitug ape. 123. Av ille menn aldri du f�r l�n for godt du dei gjer. Men god mann mellom grannar gjer deg vyrd med venskaps ord. 124. Samd er veskap n�r seia ein kna den andre all sin hug. Vinglut vera er verst av alt, all-rosar er ikkje ven. 125. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: aldri tri stridsord du skifte med illmenne; gj�ving tidt gjev seg der l�king tek liv. 126. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: gjer ikkje sko eller skaft �t andre; ver glad du greier deg sj�lv. Om skoen vart stygg eller skaftet vart rangt, d� er ulukka ute. 127. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: merkar du vondt, vondt du det kalle, gjev ikkje din fiende fred. 128. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: over det som er ilt aldri deg gled, men lat vondt til godt vendast. 129. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: stend du i strid, sj� d� kje opp - som galtar kvekk karar d� tidt - for at fjetring ikkje deg fange. 130. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: vil du gj�vt kvende f� i gamans tale, og fagnad av ho f�, fagert du love, og fast det stande; velfengd er god g�ve. 131. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: var du vere men var med m�te, v rast ver med �l. 132. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: til h�d og l�tt hav du aldri gjest eller gangande mann. 133. Ofte veit dei som inne sit lite kva folk som kan fara. D'er ingen s� god at gall han vantar, eller s� arm at til inkje han duger. 134. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: med gr�h�rd tul gantast du aldri; d'er ofte godt som dei gamle talar. Tidt or skrukkut skinn kjem skillege ord, om kledi dei heng, og hudskorne sleng, og han studrar som ein stakkar. 135. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: g�y ikkje mot gjest som hund ved grind, tak imot trengande mann. 136. Det lyt sterke tappar som skal svine d�ri til opplating for alle; men gjev din skilling, at ikkje skade vert ynskt deg p� liv og lem. 137. Eg r�d gjev deg, Loddf�vne, r�d du take, nyttig om du nem, god om du gaumar: der �l du drikk, s�k avl av jordi, for jord stend mot �l; eld stend mot sotter, eik mot hardt liv, men aks �yder trollskap, samliv i hall mot husstrid, mot hat hjelper m�nen, beite mot bitsott, fast jord mot flaum. 138. Eg veit at eg hekk p� vindalt tre netter heile nie, med geir-odd s�ra og gjeven Odin, gjeven sj�lv til meg sj�lv opp� det treet som ingen veit kvar det av rotom renn. 139. Ikkje braud dei bar meg, og brygg ikkje; ned eg nidstirde, to opp runer, ropande tok dei, ned att der fr� eg fall. 140. Nie tryllesongar fekk eg av den fr�ge son til Boltorn, far til Bestla; og drikke eg fekk av den dyre mj�den, aust opp av Odrere. 141. D� f�r eg te fremjast og frod verte og vekse og finne meg vel. Ord meg av ord ord avla, verk meg av verk verk avla. 142. Du runer finn teikna og tydde stavar, mykje store stavar, mykje sterke stavar, som fimbul-tul farga og h�ge makter maksla og Ragna-Ropt skar. 143. For �ser Odin, for alvar D�in, Dvalin for dvergar. Allsvinn dei for jotnar skar, eg riste sj�lv sume. 144. Veit du � riste dei? veit du � r�de dei? veit du � farge dei? veit du � freiste dei? veit du til b�n dei? veit du til bl�t dei? veit du � sende dei? veit du � stogge dei? 145. Betre enn ovbl�t ubedi er, g�ve krev gjeving att; betre usendt enn avstogga. S� Tund det sette, f�r tidi rann, d� opp han reis, d� att han kom. 146. Mine kvede ei kan kongen si frue, korkje mann eller m�y. Hjelp heiter eii, og det hjelpe deg vil mot saker og sorger og suter alle. 147. Det andre eg kan, ovgj�vt for dei som vil l�king l�re. 148. Det tridje kan eg, om turvast skal mot fiendar rame r�der: eggjar eg d�yver for uvener mine, s� det bit korkje v�pen eller velor. 149. Det fjorde kan eg, om folk meg vil leggje band om lemer: s� eg galdrar at gange eg kan, fjetrone spring meg av fot og av hendre hapt. 150. Det femte eg kan, ser eg fiends pil skoti fram gjennom her haste: eg stoggar ho nok, kor sterkt ho enn flyg, s� sant eg med syni n�r ho. 151. Det sjette eg kan, skader meg einkvar med runer p� frisk rot skorne, den som opp til argskap eggje meg vil, mein f�r han meir enn eg. 152. Det sjuande kan eg, om salen eg ser loga om sovande sellar: kor breitt det s� brenn, eg bergar halli, den galder kan eg gala. 153. Det �ttande kan eg, som for alle mun vera nytteleg � nemne: om hat veks opp mellom hovdings�ner, det kan eg b�te br�tt. 154. Det niande kan eg, n�r naud stend p�, � berge b�ten p� hav. Vinden eg d� p� v�gen stiller og sv�ver sj�en all. 155. Det tiande kan eg, om tuntroll eg ser i lufti leike fram: eg s� det vender at ville dei fer heim utan hamar, heim utan hugar. 156. Det ellevte kan eg, n�r ut i strid eg lang-vener skal leie: under skjoldrand gjel eg, d� gjeng dei veldig striden heile til, striden heile fr�, heile dei heim att kjem. 157. Det tovte kan eg, om i treet oppe eg ser ein daud mann dingle: s� eg runer rister og m�lar, at han som der hekk gjeng og med meg m�ler. 158. Det trettande kan eg, n�r tegnen unge eg auser med vatn og vigjer: ikkje han fell, om i ufred han kjem, den hausen ryk ikkje for hogg. 159. Det fjortande kan eg, om for folk eg skal gudane nemne ved namn: alle �ser og alvar veit eg: der stend meg ingen styving. 160. Det femtande kan eg, som han kvad Tjodr�yre, dvergen f�re Dellings d�r. Han �som gol avle, alvom dugleik, Rota-ty hugs i haus. 161. Det sekstande kan eg, om hj� kloke m�y eg hugnad vil hava og gaman: hugen eg kverver p� kvitarma viv og snur hennar heile sinn. 162. Det syttande kan eg, at seint fr� meg gjeng ei ung d�m-ven dros. Lenge du skal, Loddf�vne, visst songane desse sakne. Godt, om du gaumar, nyttig, om du nem, turvande, om du tek dei. 163. Det attande kan eg, som ikkje eg seier til m�y eller manns kone, - alt er best som ein berre kan; det er slutten p� songen -, utan einast til den som i arm meg g�ymer, - eller om det mi syster er. 164. No er H�vam�l kvedi i H�vahalli til magn for mannes�ner, til ugagn for jotuns�ner; heil den som kvad! heil den som kan! njote den som nam! heile dei som h�yrde. http://rockerek.hu/