Dimmu Borgir - Allehelgens død i Helveds rike Uren er aktens utfoldelse og tanke Uten hemning i ukjent ekstase Ei et tilbørlig ønske om å avle avkom for Gud Frivillig nedsmittet og gjennomsyret I kjødelig sødme Fengslet av logn og ulydighet Menneskets skrøpelige atferd Må tuktes med heder og ære blir det sagt Men godhet fødte evig ondskap kun Da Edens tyrann skjenket frukten Visdom berikes fritt i Dyrets mangfold Når himmerikets salige urett Og svulstige barmhjertighet Vekker forkastelse ved vårt åsyn Gnisten har slått flamme Og piner i pestilensens vilje De ynkelige slaver knelende i skam Besvangret med skyld og miskunn Ætlinger som sverger eden Med troskapsløfte om å ugjøre freden A styrte himmelslavers velvære Og triumfere i kulde til Dyrets ære Vredens beger renner over I forherdelse fra opprørdjevlers svovelvind Glødende, fra regionen av Belial's barn Avlet hinsides harmens trossende tind De siste tegn fra Kristi tapende engler Brenner ubønnhørlig i ravnens ild [repeat 2nd verse] Smertefull og blek er døden Med blodstyrtning fra lysets gild Dødens fremmøte sparer ingen Det fromme liv kveles av egne tunger Den kosteligste jord blir pyntet Med fattigdom og hunger Utspente vinger over Mørkets dype svelg Satt til verden for å meske seg Med pest og død Fråtsende i synd og hor Overmakten fra polens bastarder Nærer behag i syndens hierarki Et evig liv i paradis Er fullkommenhet i Satans dynasti http://rockerek.hu/