Min søkens hjemmel
Mitt sorte hjertes savn
er kommet til en ende
Mitt øye har funnet
Mitt nordre dunkle dyp
En lang tids vandring er omme
her ved de sorte sjøers land
vil mitt sinn bebo
De eldste skoger er lagt meg bak
Deres langstrakte skygge legger seg
Som det dype teppe det er over meg
Og skjuler meg og min sjel
Her ved de dystre sjøers rike
Hvor det hinsidig mørke rår
Som jeg synker ned i det sorte gap
Gir de frosne dyp meg sitt kalde kjærtegn
Det hinsidiges mørke haller hilser meg med sitt silkesorte
Det slukker omsider mitt legems glør , som bor langt her inne
i mitt sorte hjertes slør.
Det gamle riket jeg nå har funnet
Min tilfredsstillelse er dyp
En gyllensvart stjernehimmel åpenbarer seg
for mine stålblå øyne
Men jeg skjønner nå at alt hva jeg må er tilbake
Til de dype sjøers land |
